Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Kategori: Nyheter
Velkommen til samling i kraftbransjen 10. januarForum for risikostyring i kraftbransjen gjentar suksessen og har gleden av å inviterer til bransjetreff hos Tensio på Stjørdal onsdag 10. januar 2024 klokken 10-15. Velkommen!
PROGRAM
Formålet med Forum for risikostyring er å skape en arena for erfaringsutveksling, hvordan jobbe med og løse ulike problemstillinger knyttet til risikostyring i bred forstand. Vi prioriterer derfor også i år å sette av god tid diskusjoner og erfaringsutveksling basert på innleggene gjennom dagen.
Del 1: Risikostyring i en urolig verden
Vi står i en sårbar tid. Klimamessig, sikkerhetspolitisk og økonomisk. Systemer og kritisk infrastruktur kobles sammen og digitaliseres for å møte overordnede mål om sikkerhet, bærekraft og effektivisering. Vi får en økende grad av kompleksitet og lange verdikjeder. Kraftbransjen er en av de viktigste bærebjelkene i vårt moderne samfunn og har en helt avgjørende betydning for samfunnssikkerheten. På samlingen utfordrer vi bransjen på samhandling og læring, og på å dele erfaringer om trusler og muligheter en ser i glasskula.
Nettselskapet som regional energikoordinator
Nettselskapene har de siste årene mottatt mange henvendelser fra bedrifter og det offentlige som trenger mer strøm for å kunne gå over fra fossil energi til fornybar energi i sin produksjon, til transport eller til nye etableringer.
Samtidig ser man at planene for ny fornybar kraftproduksjon ikke strekker til for å møte dette behovet.
Tensio, Elvia og Lnett ser behovet for å ta en mer proaktiv rolle i dette bildet, og lanserer derfor pilotprosjektet «Nettselskapet som energikoordinator».
Pilotprosjektet etableres som en egen funksjon for koordinering og rådgivning på tvers av aktørene i energisystemet. Prosjektet skal pågå i tre år, og vil bli løpende evaluert.
Leder Nettutvikling og Nettstrategi Rune Paulsen i Tensio forteller om prosjektet om planene fremover.
Totalberedskapskommisjonen – Kraftbransjen og samfunnssikkerhet
Energisikkerhet har tett sammenheng både med den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og med det grønne skiftet. På Østlandet står mange virksomheter, spesielt industri, uten mulighet til å koble seg på strømnettet. Forsyningssikkerhet og kapasitet på strømnettet er ikke bare et sikkerhetspolitiske anliggende, men påvirker også evnen til grønn omstilling for samfunnet.
I januar 2022 ble Totalberedskapskommisjonen oppnevnt for å vurdere og fremme forslag til hvordan samfunnets samlede ressurser kan og bør innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap, og sikre best mulig samlet utnyttelse av beredskapsressursene. Kommisjonen foreslår å styrke forsyningssikkerheten samtidig som det pekes på behovet for å sikre tilstrekkelig fornybar energi i årene fremover. 16. oktober gikk høringsfristen ut og nå skal regjeringen ta stilling til høringsinnspillene og vurdere om utredningen kan danne grunnlag for ny politikk.
Konsernsjef Christian Stav i NTE gir oss et innblikk i Totalberedskapskommisjonens arbeid innen energi og veien videre for forsyningssikkerheten.
Del 2: Metoder og løsninger for risikostyring
Behovet for god risikostyring er mer relevant enn aldri før. Med økt kompleksitet, risiko og nye sårbarheter er det nødvendig med ny kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og håndtere risiko. Hvilke metodiske tilnærminger krever de nye risikoene? Hvordan skal vi jobbe tverrsektorielt for samhandling og samvirke i beredskapsplanlegging, øving og håndtering? Hvilke erfaringer tar vi med oss etter sommerens ekstremvær?
Risikoanalyse – Kraftbransjen og samfunnssikkerhet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har en sentral rolle i å vurdere og dele kunnskap om risikoer i det norske samfunnet. I en stadig akselererende utvikling, klimautfordringer og en usikker sikkerhetspolitisk situasjon er det utfordrende å gjøre risikovurderinger på vegne av det norske samfunnet.
DSB gav ut rapporten «Risikoanalyse av strømrasjonering» august 2023 og publiserer regelmessig «Aktuelle krisescenarier» (AKS) og har utviklet en egen risikovurderingsmetodikk, AKS-metodikken, for å lage grunnlaget for risikobildet i det norske samfunnet.
Ann Karin Midtgård, fagdirektør i DSB – ansvarlig for DSB sine risikovurderinger, presenterer både konkrete resultater av strømrasjoneringsanalysen og systematikken bak analysene.
Metoder for risikovurderinger i energibransjen
Proactima har med sin risikobaserte tilnærming lang tradisjon med regelverksforståelse i kombinasjon med strategisk og operativ risikostyring i energiforsyningssektoren. Proactima har bistått i mange av kraftbransjens endringsprosesser for å styrke virksomheters konkurransekraft, øke energiproduksjonen og med å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet.
Fageksperter fra Proactima deler erfaringer og metodikk for risikostyring og risikovurdering i et stadig mer komplekst samfunnssikkerhetsbilde.
Vellykket samling før sommeren
Før sommeren var bransjen samlet hos Hafslund i Oslo for å dele erfaringer og diskutere risikostyring. På programmet i juni sto risikostyring ved integrasjoner og fusjoner, hvor det ble delt erfaringer fra integrasjonen i Tensio AS og Elvia AS, samt trusselbildet for kraftbransjen i det digitale domenet. Statkraft delte erfaringer fra sin reise mot ISMS og ISO-sertifisering, og Hafslund fortalte om reisen innen IKT-sikkerhet fra flere mindre til en stor virksomhet.
Les mer om kraftbransjens juni-samling hos Hafslund her.
Proactima er stolt sekretariat
Forum for risikostyring i kraftbransjen er en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring. Formålet med forumet er faglig nettverk, der en kan diskutere og dele erfaringer og kunnskap innenfor risikostyring. Målgruppen er ledere og sentrale fagpersoner som jobber med risikostyring, HMS, drift eller IT ut fra et virksomhetsperspektiv. Mange opplever en mangel på faglig sparring og støtte i den virksomheten en jobber, og Forum for risikostyring har nettopp vært et bidrag i den sammenheng.
Forumets medlemmer består av fleste regionale kraftkonsern/-selskap, samt Statkraft og Statnett som er aktive deltagere og bidragsytere. Forumet har eksistert i 10 år og Proactima er stolt sekretariat.
Ønsker du å delta på neste samling?
Forum for Risikostyring i kraftbransjen er åpen for nye deltakere. Vi ønsker nye og gamle deltakere velkommen til bransjetreff 10. januar 2024 hos Tensio på Stjørdal.
Ta kontakt med Jens Thomas Sagør for informasjon og påmelding.
Dagens organisering, strukturer og systemer i det nasjonale samfunnssikkerhets-, beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet er ikke egnet til å håndtere fremtidens risikobilde, skriver Trond Winther og Ivar Lunde i denne kronikken.
Vi lever i en usikker og sårbar tid. Hverdagen preges av økonomisk utrygghet. Samfunnet er kontinuerlig utsatt for digitale angrep og verden forandres gjennom kunstig intelligens. I sommer ble landet delt av flom, skred og ras, og ekstremvær rammer stadig oftere. Vi opplever angrep mot energiforsyning i våre nærområder og samfunnskritisk infrastruktur er overbelastet. Det er krig i Europa, og nordmenn evakueres fra Midtøsten.
Økte forventninger
Vi som innbyggere er avhengig av offentlige myndigheters evne til forebygging og håndtering av alvorlige uønskede hendelser og kriser. Storsamfunnet må vise vilje til å ta et tydelig ansvar for å løse sin viktigste oppgave; opprettholde trygghet og sikkerhet, også inn i en usikker fremtid.
16. oktober var høringsfristen for Totalberedskapskommisjonens rapport «Nå er det alvor». Kommisjonen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet må få ansvar for å koordinere krisehåndtering på nasjonalt nivå. På regionalt og lokal nivå anbefales det at Fylkesberedskapsrådene videreføres og at kommunale beredskapsråd forskriftsfestes. Den foreslåtte rådsstrukturen har i realiteten eksistert i årtier og er utdatert. Fremtiden vi må forberede oss på krever at vi tenker nytt. Det er naivt å tro at mer av det samme vil skape nødvendig nytenkning og bedre resultater.
Les mer: Proactimas innspill til Totalberedskapskommisjonen
Manglende evne
Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur har liten reell påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og mangler nødvendig beredskaps- og krisehåndteringsevne. Strukturen og systemet er ikke tilpasset samfunnets kompleksitet og informasjons- og kommunikasjonstempo. Eksisterende organisering gjør at aktørene ikke samhandler effektivt nok og innsatsen kommer for sent i gang med utilstrekkelige ressurser.
Både under flyktningkrisen og pandemien så vi hvordan kommunene og næringslivet i starten måtte håndtere hendelsene selv uten nasjonal styring. Når nasjonale føringer etter hvert kom, var de delvis mangelfulle eller motstridende. Samtidig gikk nasjonalt nivå ved flere tilfeller utenom ordinære kommunikasjonslinjer og kontaktet lokalt nivå direkte fordi kommunikasjonen gikk for sakte. Dette er sykdomstegn i et system som skal fungere hurtig og effektivt når det haster og gjelder som mest.
Fremtidens løsninger
Det tilgjengeliggjøres stadig nye verktøy, informasjonskilder og kommunikasjonsmidler som kan gjøre forebygging, beredskap og krisehåndtering mer effektivt. Fullgod utnyttelse av verktøyene krever kunnskap, kompetanse og profesjonalitet. Å arbeide med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering kan ikke lenger gjøres i stillingsbrøker på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå.
For fremtiden er det avgjørende å arbeide helhetlig og systematisk med forebygging, beredskap og krisehåndtering over tid. Det er kun med kompetanse, kapasitet og reell ressursproduksjon på et operasjonelt nivå det er mulig å møte fremtidens komplekse trusselbilde på en forsvarlig måte.
Enheter tilsvarende Samfunnssikkerhetens hus i Bergen kommune er eksempel på alternativ organisering. Med tilsvarende enheter i nyetablerte samfunnssikkerhetsregioner, lokalisert i de største bykommunene/regionsentrene, kan regionale operasjonelle samvirkesenter etablere døgnkontinuerlig bemannede koordineringsarenaer med nødvendig fagekspertise. Foreslått rådsstruktur kan videreføres som rådgivende organer på et strategisk nivå.
På nasjonalt nivå må det etableres et sivilt nasjonalt samvirkesenter etter tankegangen fra Samfunnssikkerhetens hus, som de regionale sentrene fortløpende kan rapportere til. På den måten kan vi få en struktur og et system som effektivt kan:
1) opprettholde nødvendig situasjonsforståelse og utvikle situasjonsbevissthet for beslutningstakere gjennom kontinuerlig monitorering av det dynamiske risikobildet, og
2) ha operativ evne til å: a) oppdage fare- og trusselhendelser tidlig nok til å forhindre at disse får utvikle seg til alvorlige uønskede hendelser, og b) respondere tidlig og effektivt med tilstrekkelige ressurser for å minimere lidelsene og konsekvensene av hendelser som oppstår.
Samfunnssikkerhetsregionene kan bestå av ett eller flere fylker og sammenfatte alle kommunene i regionen. Slik kan lokale og regionale myndigheter, nødetater, infrastruktureiere, næringsliv og frivillige samarbeide effektivt på samme regionale koordineringsarena.
Det haster. Det er avgjørende å få på plass robuste samfunnssikkerhetsregioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet til å arbeide helhetlig og systematisk med regionenes samfunnssikkerhetsutfordringer i tett samvirke med offentlige, private og frivillige aktører, kontinuerlig og over tid.
—
Trond Winther er administrerende direktør i Proactima. Trond Winther har lang og omfattende erfaring med å lede store prosjekt innen risikostyring både nasjonalt og internasjonalt. Han har i mange år vært leder konsulentbransjen og har siden 2018 vært CEO i Proactima AS.
Ivar Konrad Lunde er initiativtaker til Samfunnssikkerhetens hus og fagekspert i Proactima. Ivar Konrad Lunde har bakgrunn fra Forsvaret og politiet, og har vært beredskapssjef i Bergen kommune og direktør for Samfunnssikkerhetens hus. Som forfatter av den populære læreboken «Praktisk krise- og beredskapsledelse», Universitetsforlaget, 2019, underviser han på høyskoler og universiteter, og har en bistilling som universitetslektor ved Nord universitet.
Proactima er 20 årI 2003 ble Proactima grunnlagt av Hermann Steen Wiencke og Richard Heyerdahl. Det har vært 20 år med risikostyring, samfunnssikkerhet, HMS og bærekraft i kombinasjon med bunnsolide verdier.
– Tenk at vi har lyktes å skape en arbeidsplass i vekst der ansatte trives, har spennende prosjekter og vi har fornøyde kunder!
Hermann Steen Wiencke og Richard Heyerdal
Proactima ble liv laga i 2003 med hensikt å «hjelpe kunden med å styre sin egen risiko». Selv om ordlyden i misjonen i dag er endret til «Vi skal bidra til et trygt og bærekraftig samfunn» er betydningen den samme som for 20 år siden. Og verdiene integritet, kompetanse og balanse står fortsatt like stødig i dag som det gjorde for 20 år siden.
Hva fikk to småbarnsfedre til å si opp trygge lederjobber i Stavanger? Og hvordan er det å takke nei til 70 millioner? Bli med inn i en fortelling om squash, thaimat, oljekrise, oppturer og nedturer.
Hendelser påvirker
Oppturen i olje- og gassindustrien i begynnelsen av 2000-tallet, tsunamien i 2004, terrorangrepene i Norge 22. juli 2011, hendelsene i In Amenas i 2013, oljekrisen i 2014-2015, koronapandemien i 2020 og nå den pågående krigen i Ukraina er noen av hendelsene siden etableringen av Proactima.
Behovet for kunnskap om risiko har blitt større som følge av eksterne hendelser. Det vi driver med er mer aktuelt og relevant enn noen gang tidligere. Alt handler om å forstå og håndtere risiko. Og den største valutaen er kunnskap, sier Richard.
Les mer: Vi skal bygge et større og sterkere selskap – den nyere delen av historien
Det hele startet med et parti squash
Hermann og Richard traff hverandre i Det Norske Veritas (DNV). I 1997 overtok Hermann lederjobben til Richard som fortsatte ferden i Saga Petroleum. De to tidligere kollegaene holdt kontakten og spilte ofte squash sammen.
– Jeg slo alltid Hermann i squash, sier Richard med et glimt i øyet.
En dag ble de to kompisene sittende igjen på benken etter en treningsøkt.
Etter å ha utvekslet noen ledererfaringer på benken, ble vi enige om at det er jo mulig å drive et konsulentselskap mye bedre selv. I 2003 jobbet vi gjennom sommeren for å få på plass det formelle, og i september samme året var Proactima en realitet.
De to gründerne er enige om arbeidsfordelingen som var den gangen – og som fortsatt gjelder; Richard dekker petroleumssektoren og Hermann holder i kraftbransjen og akademia.
Hva var mest utfordrende med å etablere selskapet?
– Vi hadde begge familier, huslån og forpliktelser. Så det er klart det var økonomisk tøft for to småbarnsfedre med oppstart av et selskap. Men vi var overbevist om at «dette er smart», sier Richard.
Hvordan ble den finansielle situasjonen løst?
– Det ble et kompromiss på hjemmebane. I tillegg ble banken nervøs da vi begge sa opp trygge lederjobber og hadde nytt huslån og småbarn. Vi begge tok opp lån for å dekke inntekststapet i september-oktober det første året, før vi begynte å tjene penger. Det var en befrielse når vi så etter den første måneden at vi faktisk kunne leve av dette, sier Hermann.
Richard legger til;
– Vi startet opp på et riktig tidspunkt. På begynnelsen av 2000-tallet var det en voldsom opptur i olje- og gassindustrien etter en lengre nedgang. Plutselig ble det høy etterspørsel etter vår kompetanse og det tok ikke lang tid før porteføljen ble fylt opp av små og mellomstore oljeselskap på kundelisten.
Hva husker dere ekstra godt fra oppstartstiden?
– Selv om vi begge hadde god ledererfaring, hadde ingen av oss erfaring med å drive et selskap. Jeg husker godt vi en dag jobbet ved kjøkkenbordet hjemme hos Hermann og vi hadde bestilt oss thaimat. Og vi begge lurte vi på om det var greit å belaste selskapet med utgiften for thaimaten, forteller Richard og ler.
Som å få et balltre i ansiktet
I 2011 hadde Proactima vokst til over 111 ansatte og for første gang siden oppstarten var det en ansatte som sa opp. I 2014, like før oljekrisen slo inn, bestod hadde selskapet 214 millioner i omsetning og hadde 105 årsverk fordelt på 130 personer.
– Det å skape arbeidsplasser og være noe for andre har vært en opptur. I ulik grad har vi vært sponsor av aktiviteter i lokalmiljøet og vi har gitt av overskuddet til veldedige formål. I 2015 fikk vi vårt første balltre i ansiktet. Oljekrisen slo oss hardt og vi var nødt til å nedbemanne, forklarer Richard.
Hermann forklarer at permitteringer under koronapandemien også satte sine spor.
Takket nei til 70 millioner
– Jeg husker vi var ganske stolte da vi i 2007 (etter en levetid på kun fire år) fikk tilbud om å bli kjøpt opp av et større selskap for 70 millioner. Det tilbudet var en opptur og en bekreftelse på at vi hadde lyktes. Nøkterne som vi var, takket vi selvfølgelig høflig nei. Det å eie og drive vårt eget selskap er drivkraften vår. Ingen av oss har behov for noe ekstravagant, forteller Richard.
Hermann legger til at oppturene er de små seierne i hverdagen.
– Det gjør meg stolt hver eneste gang vi vinner et kult prosjekt eller hver gang dyktige folk velger Proactima som arbeidsplass. Det var rørende å se at så mange valgte å komme tilbake til Proactima etter oljekrisen. Fortsatt den dag i dag er det mange som kommer tilbake til selskapet etter en luftetur i markedet. Sammenslåingen med Lilleaker Consulting i 2020 var en spesiell opptur og i dag evner vi å levere komplett, helhetlig risikostyring, sier Hermann.
Les mer: milepæler i historien om Proactima
Krigen i Ukraina kunne gitt bråstopp
Proactima har siden oppstarten av selskapet jobbet med digitale verktøy. Dmaze, tidligere kalt UXRisk, er selskapets egenutviklede programvare for risikohåndtering. I oppstarten samarbeidet Proactima med WiPro som sammen utviklet UXRisk. Oljekrisen førte til at WiPro trakk seg ut av Norge. For at UXRisk skulle overleve, ble det bygget opp et lokalt utviklingsteam i Kyiv i Ukraina.
Kun én uke før den russiske invasjonen i 2021 fikk vi avsluttet kontrakten med det ukrainske utviklingsteamet. Dersom hele utviklingsteamet hadde vært i Ukraina da krigen brøt ut er det stor fare for at utviklingen ikke hadde blitt gjennomført.
I dag er programvaren Dmaze etablert under Proactima Solutions, som et heleid datterselskap. Dmaze-teamet har seks heltidsansatte lokaliserte i Stavanger. I april var det duket for re-branding, og programvaren UXRisk skiftet navn til Dmaze og ble samtidig et eget selskap. Dmaze utnytter OpenAI’s ChatGPT-teknologi. Dette gir bedre resultat i arbeidet med risiko og virksomhetsstyring, forklarer Hermann.
Konsernet Proactima består av flere selskaper, hvor Proactima Holding AS er morselskapet. Dette selskapet eier datterselskapet Proactima Invest AS, som igjen eier selskapet Proactima AS. Proactima AS er morselskapet til ytterligere to datterselskaper, Proactima Solutions og Proactima Project Services (PPS). Proactima har fullstendig eierskap over alle datterselskapene.
Ingen av å gründere ser for seg en fremtid som kryssordløser med det første, og er ikke et sekund i tvil om at de kommer til å være syvende far i huset en god stund til.
I 2018 kom Trond Winther inn som CEO og i dag teller vi over 90 dyktige ansatte fordelt på våre kontorer i Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim.
Til lykke med jubileumsåret!
Om Richard Heyerdahl
Med-gründer av Proactima med bakgrunn fra DNV, Saga Petroleum og Acona. Richard har over 30 års erfaring med risikostyring, sikkerhetsstyring og HMS-ledelse i flere ulike bransjer både for utbyggingsprosjekter og operasjonelle aktiviteter. Han har hatt en rekke lederstillinger, og har støttet selskaper innen ulike bransjer med endringsstyring, risikostyring, utvikling av styringssystem, organisasjonsendringer og krisehåndtering. Richard er en hyppig benyttet foreleser innen risikoanalyse, risikostyring, revisjoner (tilsyn), gransking, endringsstyring, sikring og beredskap.
Om Hermann Steen Wiencke
Med-gründer med bakgrunn fra DNV med tung akademisk profil. Hermann har vært daglig leder i Proactima fra 2003 til 2018, og har lang fartstid med risikostyring og risikoanalyse. Han har i lang tid samarbeidet med Universitetet i Stavanger (UiS) / IRIS og holder en rekke kurs, forelesninger og foredrag hos kunder og på UiS, bl.a. kurs i risikostyring. sikkerhetsstyringskurs og kurs i anvendt risikoanalyse. Hermann har deltatt i en rekke forskningsprosjekter og har publisert flere artikler, bøker og veiledere innen fagområdet.
Proactima har i dag gitt følgende innspill til NOU 2023:17 Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid.
Proactima berømmer Totalberedskapskommisjonen for et grundig og omfattende arbeid, og støtter kommisjonens vurdering om at det haster med å ruste samfunnet for å møte en usikker fremtid og bidra til en bærekraftig utvikling. Vårt høringssvar fokuserer på følgende tre hovedområder:
1. Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid som primærstrategi
– Styrke det helhetlige og systematiske forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet.
2. Modernisere og profesjonalisere beredskap og krisehåndtering
– Etablere samfunnssikkerhetsregioner og regionale og nasjonalt samvirkesenter.
3. Øke og bygge kritisk kompetanse
– Oppnå robusthet og motstandsdyktighet gjennom økt kompetanse i befolkningen.
1. Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid som primærstrategi
Kommisjonen konsentrerer sitt arbeid mot beredskap og skadereduksjon ved hendelser, og omtaler i liten grad viktigheten av å forbygge hendelser.
Proactima mener det er behov for grundigere omtale av systematisk forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid. God grunnberedskap handler både om systematisk forebygging, kontinuerlig forbedring og monitorering av samfunnets dynamiske risikobilde for å oppdage og stanse utviklingen av farer eller trusselhendelser så tidlig som mulig, og å håndtere og skadebegrense uønskede hendelser som allerede har fått utspille seg.
Proactima mener at Kommisjonens tidshorisont på 10–20 år er for snevert i et forebyggende perspektiv. Nødvendige nasjonale utredninger, kommunale arealplaner og utbygging av kritisk infrastruktur bør ha et mye lenger tidsperspektiv og forholde seg også til kommende generasjons utfordringer.
Varig robusthet og motstandsdyktighet i samfunnet etableres og forbedres kontinuerlig i et konstruktivt samvirke, gjennom grundige analyser, tilpassede planer, effektive løsninger på forebyggende og skadereduserende tiltak og barrierer, som følges opp med kontinuerlig barrierestyring og forbedring, tilpasset stadig endrede omgivelser, betingelser og risikobilde.
Proactima anbefaler at behovet for systematisk forebyggende arbeid på samfunnssikkerhetsfeltet utredes ytterligere, hvor behov for forsterkede krav om tversektorielt samvirke og presiseringer av lovverk og instrukser vektlegges.
2. Modernisere og profesjonalisere beredskap og krisehåndtering
Kommisjonen påpeker behovet for å forbedre og styrke det tversektorielle samvirket og nødvendigheten av å etablere enheter som fortløpende produserer og leverer regional og nasjonal situasjonsforståelse til besluttende organer.
Proactima mener at det ikke er tilstrekkelig å kun etablere en nåtidig situasjonsforståelse, men at regionale og nasjonale enhetene også må bidra med vurderinger som gir beslutningstakerne situasjonsbevissthet; det vil si hva den etablerte situasjonsforståelsen betyr for den fremtidige situasjonsutviklingen.
Optimal beslutningstagning agerer proaktivt på en kvalifisert vurdering av en fremtidig utvikling, og ikke bare reaktivt på informasjon som er tilgjengelig på beslutningstidspunktet.
For å etablere og opprettholde situasjonsforståelse regionalt og nasjonalt, må enhetene ha tilgang på relevant tverrsektoriell informasjon, og kommunisere effektivt tversektorielt horisontalt og mellom nivåer vertikalt. Dette er avgjørende for å etablere og monitorere det til enhver tid dynamiske risikobildet, samt oppdage fare- eller trusselhendelser tidlig nok til å intervenere en potensiell negativ eskalering til en alvorlig uønsket hendelse.
Proactima mener det er avgjørende å etablere en slik forebyggende beredskapsevne både lokalt, regionalt og nasjonalt for å møte eksisterende og fremtidige risikoer.
Proactima registrerer at kommisjonen ikke utreder – eller adresserer – om dagens organisering og ansvarsforhold på samfunnssikkerhetsfeltet er hensiktsmessig eller om det er behov for nye strukturer og enheter. Proactima etterlyser en utredning av om nødvendige kapasitet og kompetanse er lettere tilgjengelig i andre organiseringer og strukturer enn de som allerede eksisterer og kommisjonen foreslår videreført.
Kommisjonen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet bør ha ansvar for å sikre et nasjonalt situasjonsbilde og lede og koordinere krisehåndtering på nasjonalt nivå. På regionalt nivå anbefales det at Fylkesberedskapsrådene videreføres og at kommunale beredskapsråd bør forskriftsfestes som lokale beredskapsråd.
Proactima mener derimot at den foreslåtte rådsstrukturen i realiteten har eksistert i flere tiår allerede og er langt på nær utdatert. Totalberedskapskommisjonens foreslåtte rådsstruktur har liten reell påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og mangler nødvendig beredskaps- og krisehåndteringsevne.
Strukturen og systemet er ikke tilpasset samfunnets kompleksitet og informasjons- og
kommunikasjonshastighet. Eksisterende organisering gjør at innsatsen kommer for sent i gang med
utilstrekkelige ressurser, og at aktørene ikke samhandler effektivt nok.
Både under flyktningkrisen og pandemien så vi hvordan kommunene og næringslivet i den kritiske
initialfasen måtte håndtere hendelsene selv uten nasjonal styring. Når nasjonale føringer etter hvert kom, var de delvis mangelfulle eller motstridende. Samtidig gikk nasjonalt nivå ved flere tilfeller utenom ordinære kommunikasjonslinjer og kontaktet lokalt nivå direkte fordi det gikk for sakte, uten at Statsforvalteren var informert om eller med i kommunikasjonen. Dette er alvorlige sykdomstegn i et system som skal fungere hurtig og effektivt når det haster og gjelder som mest.
Det utvikles og tilgjengeliggjøres stadig nye verktøy, informasjonskilder og kommunikasjonsmidler, som kan gjøre forebygging, beredskap og krisehåndtering mer effektivt. Fullgod utnyttelse av tilgjengelige verktøy og kilder krever imidlertid økt kunnskap, kompetanse og profesjonalitet. Å arbeide med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering kan ikke lenger gjøres i stillingsbrøker eller bistillinger på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå.
Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur har lite påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og har lav beredskapsevne, spesielt tidlig i en hendelsesutvikling. Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur kan fungere på et lokalt, regionalt og nasjonalt strategisk nivå, men bør uansett understøttes av nye operasjonelle strukturer med effektiv forebyggende beredskaps- og krisehåndteringsevne.
Enheter tilsvarende Samfunnssikkerhetens hus i Bergen er eksempel på en alternativ organisering. Med tilsvarende enheter i nyetablerte samfunnssikkerhetsregioner, lokalisert i de største
bykommunene/regionsentrene, kan regionale samvirkesenter etablere operasjonelle samvirke- og
koordineringsarenaer, døgnkontinuerlig bemannet med nødvendig fagekspertise.
De største bykommunene i hver region har de økonomiske forutsetninger og arbeidsmarked til å kunne lede en slik satsing, i tillegg til at det gir næringslivet bedre forutsetninger til å støtte.
Videre bør det etableres et sivilt nasjonalt samvirkesenter etter tankegangen fra Samfunnssikkerhetens hus, som de regionale sentrene fortløpende kan rapportere til. Tilsvarende – eller sammenlignbare – strukturer har svært god effekt i Finland, Nederland og Italia.
På den måten kan vi få en struktur og et system som effektivt kan:
1) opprettholde nødvendig situasjonsforståelse og utvikle situasjonsbevissthet for beslutningstakere
gjennom kontinuerlig monitorering av det dynamiske risikobildet, og
2) ha operativ evne til å: a) oppdage fare- og trusselhendelser tidlig nok til å forhindre at disse får
utvikle seg til alvorlige uønskede hendelser, og b) respondere tidlig og effektivt med tilstrekkelige
ressurser for å minimere lidelsene og konsekvensene av hendelser som oppstår.
Om regionene organisatorisk og administrativt legges under Statsforvalteren, Fylkeskommunen eller
interkommunale samarbeid, er underordnet betydningen av å få realisert samfunnssikkerhetsregioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet. Det viktigste er å få på plass sterke regioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet til å arbeide helhetlig og systematisk med regionens
samfunnssikkerhetsutfordringer i tett samvirke med regionens offentlige, private og frivillige aktører –
kontinuerlig og over tid.
3. Øke og bygge kritisk kompetanse
Kommisjonen påpeker viktigheten av å etablere nødvendig kunnskap og forståelse for fremtidens samfunnssikkerhet og beredskapsutfordringer alle nivåer og helt ned på individnivå.
Proactima mener det må gjennomføres en kompetansekartlegging av hvorvidt det finnes tilstrekkelig kompetanse til å etterleve «alt» som kommisjonen legger opp til gjennom økt ansvar på det lokale, kommunale nivået. Halvparten av kommunene sier i en undersøkelse[1] at det er vanskelig å hente inn folk med masterutdanning eller mer, og det er høy grunn til å tro at behovet for teknisk- og realfaglig kompetanse øker ut fra økte klimamessige-, økonomiske-, digitale- og sikkerhetspolitiske behov. Samtidig er gjennomtrekket av arbeidskraft stort, og mange velger overgang til privat sektor. Dette fører til mangel på kompetansemiljø og til slutt uattraktive arbeidsplasser.
Proactima mener videre at alle nivå i grunnskolen og i videregående opplæring bør ha obligatorisk kompetanseheving om grunnleggende risikostyring, samfunnssikkerhet og beredskap, med den hensikt å bygge robusthet og motstandsdyktighet mot fremtidens sikkerhetsutfordringer.
Profesjonsutdanningene må inkludere kompetanse om profesjonens funksjon og rolle i totalforsvaret, og de sentrale funksjonene i totalforsvaret må innføre obligatorisk videreutdanning innen samvirkestruktur, samvirkekompetanse og samvirkekultur. Å etablere nødvendig samvirke med sine omgivelser må være et tydelig lederansvar, og viktigheten av å bygge og vedlikeholde samvirkekultur i organisasjonen kan ikke underslås.
[1] https://www.tekna.no/contentassets/4fe5a4d553564fabbd7b0033c78ad29a/tekna-undersokelse-rekruttering-i-kommunene.pdf
Velkommen til SIITS-konferansenKlarer vi å ta i bruk ny digital og intelligent teknologi for å få en mer sikker, sømløs og grønn transportsektor?
Oppstår det nye utfordringer, sårbarheter og risiko som vi ikke har forutsett eller kjenner fra før? Og hva kan vi gjøre med det? Meld deg på SIITS-konferansen og få svarene
Bli med sammen med aktører fra myndigheter, næringsliv og akademia for å høre og dele erfaringer, og ikke minst finne veien videre når vi samles til SIITS-konferansen 2. november 2023.
SIITS-prosjektet med samarbeidspartnere og gjester inviterer til innlegg, demonstrasjoner og diskusjon i festsalen på Ingeniørenes hus torsdag 2. november.
På scenen står IT-gründer Shazad Rana og professor Tormod Heier ved Stabsskolen. Og mange andre innledere. Vi får selvsagt også høre om prosjektet SIITS og hvordan vi bør samarbeide med sårbarhet og risiko.
Konferansen avsluttes med paneldebatt.
Det blir lunsj med demo av digitale løsninger, og pauser med utstilling av del-prosjekter og analyser.
Konferansier: Jan Moberg, administrerende direktør og ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad.
Velkommen!
Styring av sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer
Transport og mobilitet er viktig for næringsliv, bosetting, eksport og reiseliv. Derfor handler også mange av målepunktene i Norges bærekraftarbeid om nettopp mobilitet. Det er mye som må gjøres frem mot 2030 (og etter) for å nå målene vi har forpliktet oss til.
Prosjektet Styring av sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer, forkortet SIITS, har utviklet kunnskap, metoder, tjenester og verktøy for å lykkes med omstillingen.
Proactima har i tre år ledet og vært primus motor for prosjektet som er støttet av Norges Forskningsråd under programmet Pilot-T: Nye løsninger i skjæringsfeltet mobilitet/IKT. Formålet med Pilot-T er å få nye, smarte mobilitetsløsninger raskere i bruk gjennom å utvikle og teste/pilotere teknologier og forretningsmodeller med potensial til å påvirke fremtidens transportsystem slik at det blir mer sikkert, øker fremkommeligheten og/eller reduserer utslipp.
Bak prosjektet står i tillegg til Proactima; Tryg Forsikring, Inspire Invest, Disruptive Engineering, Statens vegvesen, Statens jernbanetilsyn, Universitetet i Stavanger, Sintef Digital, ITS Norway, Arve Føyen og Simula Consulting.
Tre nye rekrutteringer i oktoberAvdelingen for teknisk og operasjonell rådgivning og analyse (TORA) styrker laget og ansetter tre nye forsterkninger i oktober. Vi ønsker Håvard Holm Bjørnebekk, Anna Ulvensøen og Aleksander Blom velkommen.
– Håvard, Anna og Aleksander styrker Proactima innen fagene pålitelighet og yrkeshygiene, sikkerhet og HMS. Rekrutteringene øker andelen yngre medarbeidere i Oslo og Trondheim. Det har et pågått målrettet arbeid for å få styrke avdelingen for teknisk og operasjonell rådgiving og analyse. I år har vi fått inn mange nye kollegaer som styrker selskapet både med driftsbakgrunn, lang erfaring i vedlikeholdsfaget, prosessfag, regelverk og tilsynsbakgrunn, og nå også altså ytterligere ressurser inn på pålitelighet, utvikling og helse, sier avdelingsleder Kristin Myhre.
Håvard Holm Bjørnebekk kommer fra stillingen som Safety Lead i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) hvor han jobbet på utviklingsprosjekter for fjernstyrte våpenstasjoner og kommunikasjonsprodukter, samt sikkerhet- og pålitelighetsanalyser. Håvard har spesialisering i produksjon og kvalitetsteknikk (RAMS) fra NTNU.
Håvard starter i faggrupper Operasjonell og Teknisk sikkerhet med kontorsted Oslo.
Anna Ulvesøen har jobbet bredt innen det yrkeshygieniske fagfeltet og har god erfaring med kartlegging og måling av støy, støv og kjemikalier. I tillegg har hun erfaring med kjemikaliestyring i ulike stoffkartotekløsninger og undervisning innen HMS og yrkeshygiene. Anna har tidligere vært yrkeshygieniker ved Oslo Universitetssykehus og BHT-gruppen SA. Anna I tillegg er hun landslagutøver i skiorientering og verdenscupløper i orientering.
– Jeg valgte Proactima på grunn av muligheten til å bli en del av et sterkt fagmiljø. Både innenfor mitt eget fagfelt yrkeshygiene og arbeidsmiljø, men også muligheten til å lære av andre sterke fagmiljøer i Proactima. I tillegg fristet muligheten til å jobbe med store og krevende prosjekter i vidt forskjellige bransjer. Jeg liker også godt Proactimas misjon, visjon og verdier og hvordan Proactima ønsker at arbeidsmiljøet skal være, sier Anna.
Anna starter i faggruppen Helse og Arbeidsmiljø med kontorsted Oslo.
Aleksander Blom kommer fra arbeidsmiljøenheten Trondheim Kommune. Aleksander har vært rådgiver i byggesaker for kommunen, og utført yrkeshygieniske kartlegginger og kursing til ledere og ansatte med HMS ansvar. Han har i tillegg erfaring fra Bedico HMS og Salutis HMS.
– Jeg valgte Proactima på grunn av det sterke fagmiljøet, og at jeg kjente meg igjen i verdiene. Jeg fikk et svært godt inntrykk av bedriften i rekrutteringsprosessen. Spesielt satsingen på digitale verktøy, og muligheten til å jobbe tverrfaglig synes jeg er spennende og gjorde valget enkelt for meg, sier Aleksander.
Aleksander starter i faggruppen Helse og Arbeidsmiljø med kontorsted Trondheim.
DSB inngår ny rammeavtale for styrket beredskap med RAYVN/ProactimaDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har byttet ut dagens leverandør av felles beredskaps- og krisestøtteverktøy og inngår rammeavtale med det norske konsortiet RAYVN / Proactima for å bedre den felles offentlige beredskapsevnen, skriver selskapene i en pressemelding.
DSBs nye beredskaps- og krisestøtteverktøy skal bidra til å styrke samvirke og effektivt koordinere informasjon og kommunikasjon under uønskede hendelser mellom offentlige aktører på alle nivåer, så vel som med private. Gjennom DSB får direktorater, statsforvaltere, sivilforsvarsdistrikter, kommuner og andre som er involvert i krisehåndtering tilgang på det nye beredskaps- og krisestøtteverktøyet.
Det er planlagt at DSB, kommuner, statsforvaltere, Sysselmesteren og sivilforsvaret har implementert verktøyet og etablert effektive samvirkenettverk på den nye digitale samvirkearenaen fra 1. oktober.
Les hele nyheten på DSBs hjemmesider:DSB har inngått rammeavtale for felles beredskaps- og krisestøtteverktøy
–Vi er stolte og glade over at DSB styrker nasjonal beredskap gjennom anskaffelse av et nytt digitalt verktøy med tilhørende tjenester. Avtalen viser at offentlig beredskap er i utvikling med fornying og stadig på jakt etter de beste løsningene. Vi ser frem til å levere tjenester av høy kvalitet som vil bidra til å styrke den fremtidige offentlige beredskapsevnen, sier medgrunnlegger og produktsjef Henrik von Schlanbusch i RAYVN.
RAYVN / Proactima er et helnorsk konsortium som lagrer all informasjon i Norge, og som representerer det beste av teknologiske løsninger for krisehåndteringssystemer, fagkompetanse og kapasitet.
Det var ni kvalifiserte leverandører og fire ble invitert til å levere tilbud. RAYVN / Proactima scoret høyest på alle kriterier; løsning, kvalitet og pris. Avtalen omfatter opsjon på verktøy fra Dmaze for risiko- og sårbarhetsanalyse og øvelsesplanlegging, samt konsulenttjenester.
–Det offentlige har behov for å styrke samhandlingen i kriser. Vår løsning øker samfunnssikkerheten og styrker beredskapsevnen til aktørene i dette samspillet. RAYVN / Proactima har sammen både kunnskap og verktøy for å koble ulike aktører på samme plattform for samhandling i beredskapsplanlegging, øving og håndtering. Med økt kompleksitet, risiko og nye sårbarheter, er det nødvendig med ny kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og håndtere risiko, sier Trond Winther, administrerende direktør i Proactima.
Proactima og Adept Concept inviterer til gratis webinar 27. september klokken 09.00-10.00
Samsvarsstyring er en kompleks utfordring, men er også et kritisk grunnlag for suksess. Å navigere gjennom labyrinten av regelverk, oppdatere prosedyrer og dokumentere samsvar krever tid, ressurser og ekspertise.
Hvordan strukturere arbeidet med etterlevelse og compliance, og kan AI være løsningen?
Program
| 09:00-09:05 | Intro til samsvarsstyring v/ Christian Herheim, Proactima |
| 09:05-09:20 | Slik fikk Skanska oversikt med digitale løsninger v/ Peer Christian Andersen, Direktør HMS, Kvalitet og Seriøsitet, Skanska |
| 09:20-09:35 | Hvordan kan AI brukes i samsvarsevaluering i dag v/Anders Lindanger Røvær, Phd, Data Scientist fra Webstep |
| 09:35-09:45 | Samsvar i en verden i kontinuerlig endring v/ Anne Mork, Advokat og konsulent Proactima |
| 09:45-09:55 | Slik lykkes du med implementering av samsvarsarbeidet v/ Tine Handeland, Proactima |
| 09:55-10:00 | Diskusjon og spørsmål |
Pålogging åpner klokken 08:55
Har du spørsmål? Ta kontakt med Christian Herheim på (christian.herheim@proactima.com) eller Haakon Meitzner (haakon@adeptconcept.com)
—
Om Proactima
Proactima er ledende i Norge innen risikostyring, bærekraft, HMS og samfunnssikkerhet. Våre konsulenter har både fagekspertisen du trenger på feltet ditt og evnen til å finne gode løsninger som fungerer i praksis og er i tråd med krav og forventninger fra kunder, myndigheter og samfunnet. Proactima har siden 2003 jobbet med prosjekter og kunder som kontinuerlig har satt dagsorden i samfunnet og som deler vår misjon om å skape et tryggere og mer bærekraftig samfunn.
Om Adept Concept
Adept Concept AS er et selskap som forener inngående kunnskap innen regelverk, styringssystemer og programvareutvikling for å optimalt betjene kundene sine. Adept Concept AS tilbyr en skybasert løsning, Adept™, for samsvarsstyring, skreddersydd for selskaper som ønsker et effektivt system for regelverksoppfølging – compliance.
Velkommen!
Slik er hybridkontor i ProactimaSelv om de aller fleste i Proactima bor og jobber i våre kontorbyer, har vi flere ansatte med hybridkontor. Her har vi samlet fire av dem for å gi deg et innblikk i arbeidshverdagen.
– Vi ønsker å være en god arbeidsgiver i alle livets faser. Fleksible løsninger styrker både tillit og samhandling internt. Vi har fornøyde medarbeidere med balanse i hverdagen, og vi tror at dette er nøkkelen til et lykkelig og bærekraftig arbeidsliv.
Det sier Mari Melbye Alpert, leder for People & Culture i Proactima.
Våre verdier integritet, kompetanse og balanse står like stødig i dag som det gjorde ved oppstarten av selskapet for 20 år siden.
– Verdiene våre i kombinasjon med kulturen vår med fokus på læring, fellesskap og verdiskapning gjør oss unike. Våre medarbeidere skal ha frihet til å jobbe fleksibelt, så lenge kundenes behov blir møtt. Arbeid i Proactima skal være forenlig med en meningsfull fritid. Dette gir også de beste leveransene for kundene, sier Mari.
Fra storbyen til Sørlandet
Etter pandemien ønsket Hanne-Marit Berge mer plass, hage og nærhet til familien og valgte å flytte fra hovedstaden til Kristiansand i fjor sommer.
Hvordan funger arbeidshverdagen på hjemmekontor?
– Jeg jobber hovedsakelig med styringssystem og mye av jobben går på teknisk oppdatering og vedlikehold eller arbeidsmøter som jeg fasiliterer enten digitalt eller fysiske i Oslo. Under fellesmøtene som hovedsakelig dreier seg om å motta informasjon, tar jeg gjerne og logger på møtet via mobilen og går meg en tur mens jeg lytter. Jeg har godt tilrettelagt utstyr fra Proactima sin side, men det er likevel greit å strekke på bein og rygg når en kan.
Hva savner du mest med kontoret i Oslo?
– Det jeg savner er den daglige kontakten med kollegaer. Hjemmekontor gir ikke de typiske avbrekkene en gjerne får på et vanlig kontor hvor noen stikker bort og spør om noe eller tar en kaffe sammen. En får gjerne ikke med seg hva som rører seg på kontoret heller, da fraværet av småprat i landskapet er åpenbart. Sånn sett er jeg veldig glad for at jeg kjente kollegaer og kunder godt før jeg begynte med denne ordningen. Jeg vet hvem jeg skal kontakte om hva, og kan enkelt slå på tråden når jeg har lyst til det.
Sogning på Lillehammer
Malin Bakke Hole bor med familien på Lillehammer og sogner til Oslokontoret.
Hvorfor har du valgt hybridkontor?
– Familien fulgte pandemi-trenden. Vi innså under lockdown i Oslo at vi ønsket mer plass, hage og nærhet til skog og mark. Og Lillehammer, min studieby og samboerens hjemby, gav oss alt dette.
Hvordan er arbeidshverdagen?
– Jeg pendler ukentlig til Oslo for å møte kunder og kollegaer, og opplever at togturen er super for å få unnagjort små og store oppgaver. Hjemmekontordagene setter jeg av til «produksjonsdager» og mindre samarbeidsmøter digitalt.
Hva er det beste med å bo på Lillehammer?
– Lillehammer har kort vei til fjell, sykkelstier og langrennsløyper – og mindre rushtid. Det gjør det lettere å rekke en liten sykkel- eller skitur i hverdagen. Det letter også på tidsklemma som småbarnsmor når en får satt på en vaskemaskin midt i arbeidsdagen. Det er en frihet å kombinere det gode livet på Lillehammer med en meningsfull jobb.
Er det noen ulemper?
– På dager hvor jeg er litt «tungstartet» savner jeg den lille småpraten ved kaffemaskina som gir det lille ekstra. Men, heldigvis er det lav terskel for å slå av en kaffeprat med en kollega som er grønn på Teams.
Hjemmekontor til fjells
Reidar Bjerke bor i Hemsedal i Viken for å dyrke interessen for friluftsliv, ha nærhet til fjell og natur, og sikre seg gode skiforhold vinterstid. Å dra på hytta kun i helgene var rett og slett ikke nok.
Hvordan er arbeidshverdagen?
– Faglig er det ingen forskjell. Jeg samarbeider godt med kunder og kollegaer digitalt, men det er også stas å være ute på oppdrag eller besøke de ulike kontorene våre.
Hva er det beste med en slik løsning?
– Det er mange. Jeg har en svært bra og utfordrende jobb med gode betingelser, samtidig som at jeg kan bo der jeg faktisk vil bo. Hverdagsstresset er mindre. Nå har jeg byttet ut forsinkede tog og bilkø med luftetur med bikkja før arbeid.
Er det noen ulemper?
– Ingen naturlige avbrekk gjør at jeg må ha «samvittighet» til å ta pauser. En bør også være forholdsvis selvgående.
Trønder i Kristiansand
Tor Espen Pritsberg er opprinnelig fra Trondheim, men bor i Kristiansand og ukependler til Stavangerkontoret.
Hvorfor har du valgt hybridkontor?
– Det å ha familie, venner og kolleger i tre forskjellige byer kan by på logistikkutfordringer, men muligheten til fleksibilitet gjør det mulig. Det er viktig for meg å være integrert i jobbmiljøet, og samtidig ha hjemmekontor når det er nødvendig. Proactimas åpenhet og delingskultur praktiseres fysisk så vel som digitalt.
Er det noen ulemper?
– Det er viktig å ha en bevisst innstilling til jobben og pendlingen, og finne balansen mellom jobb, familie og fritid. Det kan bli høy belastning på familien, og man skal ikke undervurdere savn, dårlig samvittighet og reisebelastning.
Tips til andre som vurderer pendlerlivet?
– Legg en plan for gjennomføring, snakk om forventninger, evaluer underveis og vær rause mot dem hjemme. Utnytt fordelene de forskjellige stedene byr på! Jeg er heldig å ha en arbeidsgiver som gjør det enkelt å pendle og en familie som er raus. Da er pendlerlivet absolutt mulig!